Ingenstedet

Velkommen til janinsor.blogg.no

NYHET!

Diktboka mi, INGENSTEDET, er nå klar for salg!

 

Send meg en epost på adr. janinsor@gmail.com

eller send meg DM via twitter: @janinsor
Oppgi navn og postadresse, så sender jeg boka så fort råd er.

Pris 269,- (f.o.m. 14/8-13)

Altså om du vil være tidlig ute - få boka signert etc. så er du hjertelig velkommen til det :)

Du kan også kjøpe boka direkte fra forlaget:http://almmedia.no/

 

Boka er lagt ut til salg hos utvalgte bokhandlere, nettbokhandlere(tanum.no, notabene.no etc.).

Ha en god lesning! 

Og takk for at du stikker innom.

 

Noen snutter fra boka: 

 


  

 

Boka kom ut 15/8 - 2013 på forlaget ALM | Media

Omslagsillustrasjonen er ved Mariann Nikoline Roer 

  


 

 Houdini avdukes

 

Jeg ser opp
på stjernebildet søster

Smilet hennes
var tegnet for hånd

Hånden hennes
var tegnet for smil

Jeg smiler munnen til Houdini
litt lengre opp enn trist

Gir ham en hånd på hver side
Blikket hans får far ta seg av
 

Fra Avd 1:

 

Forskjellig kan du være selv!  

 

I det siste sier noen
at jeg har blitt så forandret
i det siste
men jeg er den samme jeg
som jeg har vært på lenge

Så jeg går og spør like gjerne far
rett ut på sofaen:

Er det forskjell på meg?
Hm! sier han
er det deg Abel?

Og så ler vi begge litt sånn som gode gamle 

*

Jeg er ormen den mørke katten 

 

God dag, mitt navn er ikke Tiden
Nei, for tiden er jeg
Abel, og hjemme
er jeg mors beste barn

Borte er jeg vekk
før de får sagt kake
Eller: Hvor ble det av den egentlig?

Da er jeg stille før ormen
slanger seg
som en katt over en mur
i mørket

Bø! sier jeg og de
skvetter som om

har dere ikke sett folk før eller?

*

fra avd. 2:

På Geppettos verksted etter stengetid

 

Dukken er stille
som et flatt batteri

Ledningene rundt henne
ligger strødd

Doktoren har en nøkkel i ryggen
en dør i ansiktet

Han beveger leppene hennes, roper
som på mamma 


Fra avd 3:


Jeg, Abel Geppetto

 

Virkelige drømmer
drømte virkeligheter

Houdini vil bli en ordentlig gutt
sånn som Pinocchio
Vil klare seg på egen hånd
sier han er lei av min

Legger en munn
i ordene på meg
snakker med min munn:

Jeg er stor nok til å gjøre som jeg selv vil!
Og det var akkurat som tenkte jeg det ikke
men jeg sa ikke noe til far
 



Ha for seg selv 

 

Av og til
ser jeg på snø
som klamrer seg fast i hverandre

Krystaller, sier far
Juggel tenker jeg vi sier
men jeg sier ikke noe, det er ei søster
jeg trenger, eller en som spør

hvordan har jeg det
Kanskje en dampmaskin også
Prismer, sukker Randi

Houdini ligger i en eske på loftet
og er kanskje mørkeredd
Her om dagen
sa han: Farvel bror Abel

Jeg har et bilde av ham
alle har det
et bilde av noen

Såpass må man få ha for seg selv



Hvor skal man ta på vei for?


Du vinker, og hendene
er ei dukke

som sitter igjen
på trappa

Tomhendt i blikket


*
 

fra Avd 4:

 

Silkelys

 

Vi ser på lyset som renner vekk
Far løfter det opp

blåser på det
Soveroser visner aldri, hvisker jeg

*

En duggdråpe sol, myk pannelugg, blå i blikket

 

Vi husker mer
enn vi snakker

En sommerfugl puster forsiktig
i hendene mine

Far ser på blomstene
som åpner seg i demringen

Hun hadde vakre øyne, sier han
Hun hadde vakre alt, husker jeg, åpnet hendene

 

***
OBS! DU KAN BLA I BOKA HER:(De 26 første sidene, av i alt 94)

***

2) Vil du lese mer om Houdini & co. kan du

bla om her:

 http://janinsor.blogg.no/1349774394_en_diktet_hilsen_til_.html

 

3) Eller: Du vil kanskje også besøke voksenavd. 

Når du først er her?

http://janinsor.blogg.no/1349774192_livet_etter_houdini.html

 

 

En diktet hilsen til Frida fra morfar.

 

2.er'n 

3 fragmenter fra de gjenglemte Houdinidagbøkene (En oppfølger?)

 



Tatt av plakaten

Det er når hånda
i skyggen skal ta deg

og døra er borte
Da finner far en åpning
og varm kakao

er ikke det verste
man har smakt på lenge


+

 

Et lite stykke fra et høyt plassert kakebrett


Vi står opp og spiser
et lite utdrag
av drømmen vi hadde

for om den skulle være glemt
når vi våkner
fikk vi ihverfall med oss godbitene


+
 

Liten blå håpefuglsang

 

Det er sola som har malt
månen på veggen
sier Houdini 

Kanskje sola har malt oss alle
ser Randi opp
til månen, og halvsmiler

Jeg har malt sola
i himmelen, sier jeg og viser henne
den lille gule stebarnsblomsten
 

+

 

***

Neste.bo(l)k kommer her:


http://janinsor.blogg.no/1349774192_livet_etter_houdini.html

 

 

 

 

Samle deler til en engel (En samling dikt)

SAMLE DELER TIL EN ENGEL(arbeidstittel)

 

Samle deler til en engel

jeg samler på havet
jeg samler på fjellet
jeg samler i kriker og kroker
i esker og skuffer
 
jeg samler på loftet
jeg samler i kjelleren
jeg samler deler til en engel
jeg deler med en hund 
 
*

Et kart over øynene


Gjenoppdiktningen
har startet

Livet skal reises
Nakne står vi

opp

av jorda


*
Du kan se ham der tomlene krysser hverandre

 
Du kan se ham på klippene ved Dover
Han bygger stillaser av fyrstikker
 
Han er et grått papirskip
en mislykket dragedreper
 
Han sitter på gulvet i rommet sitt
hører vinden tenne den første fyrstikken
 
Du kan se ham i speilet
Han rensker ansiktet sitt for enhver likhet
*

Tidevann
 
Himmelen stuper 
kråke
etter kråke
flokker seg omhverandre
 
Mørket føyer seg 
inn i rekka
De små skyggene av tvil
skylles vekk
 
Besatt av ditt speilvendte ansikt
fyller du det med blod
som en stigende søyle
fra fallet
*

Ekkolodd
 
Du tyder hånda
og leser av pulsen 
Slik du har fått 
beskjed om
teller du fingre
når antall armer kommer til kort
 
Du spiller med åpne sår
uten en eneste joker i bakhånd
Før mørket erstatter all tvil med ro
slår du lyset på
over hele deg
 
På slaget tapt
teller du ned
til det er for seint

 

Nedsunket
 

 
hun snakker med statuer
har engleglans tatovert
på overarmen 
 
på en påle sitter
ei due
skuer utover stuegulvet 
 
i hennes blødende munn
seiler en sjøulk
på et nedsunket hav
 
II
 
hun klipper neglene
langt inn i søvnen
håret, alt det overflødige
det uredde, det myke regnet
rundt knærne 
 
hun legger et håndkle over alt det glemte
og legger seg oppå
- pass på tiden, roper hun og 
ei klokke synker
ned i henne

*
Veggene beveger leppene

I går sto jeg ikke opp
og gikk en lang tur nedover
elva
 
Med ett snublet jeg inn
i et ukjent språk
Det regnet
fremmed farvann, tenkte jeg
 
Dråpene var større her
enn i før
og tyngre
De falt som bomber, forte
små hyl
på korte bein
løp hit og dit
 
Det er langt på siden
når flere slår seg ned
- I morgen, sier de 
banker på alle dørene, og ringer
brer over meg, som en mor
*
Signal
 

En håndfull kjærlighet
i min, og jeg spør 
om har du det fint
men jeg kan ikke se deg når du 
svarer ikke
 
Hvorfor blir jeg en fremmed
hver gang du tier
Hvorfor så redde for taushet?
 
***
Mer kommer, de neste dagene, ukene, årene, decenniene...Følg med! 

 

Les mer i arkivet » November 2012 » Oktober 2012
hits